TEST versjon - opplæringspakke for veiledere i digitale ferdigheter

Ny (animasjons)video som illustrerer de ulike ferdighetene som kreves og hva som ligger i dette.

• Hva ligger i begrepet grunnleggende digitale ferdigheter?
  • Mestringskompetanse som gjør deg i stand til å ta i bruk nye verktøy
  • kunne delta aktiivt i arbeidsliv, samfunnsliv og opplæring
• Hva kreves i samfunnet i dag?
  • bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og kreativ måte
  • kunnskaper, ferdigheter og holdninger
  • utføre praktiske oppgaver, kommunisere, innhente eller behandle informasjon
  • digital dømmekraft, personvern, kildekritikk og informasjonssikkerhet
• Er det likt for alle?
  • ulike livssituasjoner og interesser har ulike krav, men mye er felles for alle.
    • Eks, alle har bruk for reiseapper eller nettsider, men varierer hvilke etter hvor man bor. Eks Ruter, brakar, skyss, vy...
    • Foreldre og aktive i idrett eller kultur bruker Spondappen
    • Unge sliter med skattemelding, eldre klarer dette helt fint.

Ta med illustrasjoner av ulike situasjoner/apper osv. - hente ut eksempler, eller velge annet.

Integrere inn denne videoen på en måte: hva er internett

Det er mange begreper som blir kastet rundt og man forventer at alle kan. Det er ikke alltid slik, så her ligger noen korte forklaringer med lenker til mer informasjon om nettvett.

Nettvett defineres som fornuftig og trygg atferd på nettet. Dette innebærer både å bruke nettet ansvarlig, beskytte personlig informasjon, respektere andre og vite hvordan man skal håndtere ubehagelige situasjoner på nettet. Det er utviklet ulike nettvettregler som kan hjelpe her. Nettvett brukes gjerne som begrepet som inneholder digitalt dømmekraft, personvern, informasjonssikkerhet og kildekritikk. Nettvett.no har 9 ulike regler som er tilpasset alle mågrupper.

Sjekk også ut denne videoen produsert av HK-dir

Digital dømmekraft er evnen til å ta reflekterte og ansvarlige valg når man bruker digitale verktøy og medier. Kildekritikk er også inkludert i dette begrepet Det er også å kunne følge regler for personvern og vise hensyn til andre. Dette gjelder både generelt på nettet og i sosiale medier. Datatilsynet og Utdanningsdirektøratet har laget en video om digital dømmekraft som er laget med barn og unge som målgruppe. Denne og mer ligger på dubestemmer.no

Informasjonssikkerhet handler om å beskytte informasjon. Det er først og fremst bedrifter dette er rettet mot, at ikke uvedkommende kan få tilgang, endre, ødelegge eller misbruke informasjonen som ligger ute. Digdir har litt mer info om dette.

Kildekritikk er å vurdere informasjonen man finner. Både avsenderen og troverdigheten må vurderes i prosessen. Kildekritikk brukes både av de som leser, men også de som skriver, lager vidoer, og annet innhold. Store Norske Leksikon har mer informasjon på sine nettsider.

Det er utgitt flere rapporter og kommer en ny en i 2026 som ser på hvilke grupper som er mest utsatt for å ha lave digitale ferdigheter.

• de med høy alder (60+)
• de med lav inntekt
• de som står utenfor arbeidsstyrken eller utdanning
• mindre sentrale kommuner
• lav utdanning

Det er samtidig viktig å huske på at man kan treffe på andre som har lave ferdigheter og man kan treffe på noen som er innafor alle gruppene her som har gode ferdigheter.

For noen er det ulike barrierer som hindrer de å være digitale. De treffer litt ulikt for ulike grupper.

Tilgangsbarrierer - det at man ikke har tilgang til enten internett, eller digitale verktøy som pc, nettbrett eller mobiltelefon. Dette kan gjelde de med lav inntekt.

Digitale ferdigheter - det at man ikke har gode nok ferdigheter til å mestre ulike verktøy eller handlinger vil være en barriere for noen.

Byråkratisk kompetanse - her handler det om forståelsen for forvaltningen i Norge og det å forstå og navigere i digitale skjemaer. I denne gruppa vil det også være en del unge.

Helse- og livssituasjon - noen har midlertidig eller varig nedsatt funksjonsevne som gjør det vanskelig å bruke digitale verktøy. Universel utforming skal hjelpe denne gruppen, men det er fortsatt mange hull her. I ulike livssituasjoner kan man også ha utfordringer med å henge med i utviklingen. Dette kan være ved sykdom eller permisjoner. Andre hindringer her kan være eldre som enten skjelver på henda, stive fingre, eller rett og slett har tørr hud og sliter med å navigere ved hjelp av fingrene på mobilen eller nettbrettet.

Språk og språkforståelse - det å ikke kunne språket, eller slite med å forstå informasjon kan påvirke den digitale kompetansen.

Det finnes også en gruppe med ikke-digitale. Blant disse finner man de som ikke ønsker å være digitale. Dette kan være av ideologiske grunner, eller at de ikke vil. Denne gruppen finner man i alle aldersgrupper. En annen gruppe er de som aldri har vært digitale i arbeidslivet eller i hverdagen. Her er det flest eldre. Det er også en gruppe som nevnt over som ikke kan være digitale, her kan både syn, hørsel, motorikk og lover.

Hva ligger i veilederrollen?

• samarbeid mellom veileder og bruker
• samtalepartner
• felles forståelse for læringsbehov

Målet med veiledning er at deltakeren skal få mer selvstendighet

Hvilken fagkunnskap må jeg ha?

• kjenne sine egne verktøy og være trygg på de
  • Android vs Apple
    • Hvis man bare har tilgang til en av disse bør det vurderes om å gå til innkjøp av den andre.

Jo mindre forkunnskaper deltakeren har om en ting, jo lenger tid vil det ta.

Øvelse gjør mester - dette gjelder også digitale ferdigheter. Kunnskap er ferskvare, så det må bruker. Gi gjerne hjemmelekser. Eks hvis de er usikre på e-post, eller logge seg inn, så hjelp deg og be de gå inn og sende en e-post til seg selv, venner, familie eller en fellese-post dere har satt opp med dette formålet. Ved å gjøre dette oftere vil dere kanskje unngå de som kommer inn hver gang de skal sende en e-post eller hver uke.

Tilpass til målgruppen. Det er viktig at man ikke legger seg for høyt (eller lavt), men i størst mulig grad klarer å treffe riktig nivå.

Personvern - det er viktig å ha i bakhodet at både du som veileder og deltakeren har rett til personvern. Les mer om dette i modulen "personvern".

Nettvett - er ikke medfødt og alle må lære. Det er viktig å ha fokus på dette med passord, to-trinns pålogging, oppdatering av programvare og backup av bilder og filer.

Det med passord har endret seg litt over tid. I dag anbefales det å bruke noe som lagrer passordene dine, spesielt de du bruker ofte. Ellers er det 3 passord det er viktig å kunne/ha notert ned et sted. Dette gjelder passordene til:

• e-post - oppfordre deltakeren til å ha en annen e-post som sikkerhet, enten familie eller venner. Da kan e-posten gjennopprettes om passordet blir borte. Dette passordet bør også noteres ned i en bok eller på et ark.
• bankID - dette passordet er vanskelig å gjenopprett hvis det blir borte. Dette bør man både huske og skrive ned i en bok eller ark som ingen andre har tilgang til, eller vet hvor er. Dette passordet bør ikke lagres på telefon eller pc hvis andre har tilgang.
• Apple ID - for de som har iPhone eller iPad er det viktig at dette også er tilgjengelig. Det kan være en omstendelig prosess å få dette gjenopprettet hvis man er uheldig.

Nettvet gjelder også bruk av nett, hvordan man oppfører seg og hvem man gir tilgang. Får man henvendelser eller er usikker, så er mantranet her:

STOPP. TENK. SJEKK!

Mantra til en veileder i digitale ferdigheter bør være:

JEG HJELPER DEG MED Å MESTRE SELV

Motivasjon er en av de viktigste faktorene for å lykkes med veiledning, enten i gruppe eller en-til-en.

Det er mange ulike grunner til at deltakere er motivert, men dette er noen eksempler:

Må være nyttig - deltakeren må føle at de har bruk for det de lærer og gjerne nå med en gang. Det kan være at de er motivert fordi de ønsker å sende en e-post, eller betale en faktura.

Må interessere - det må være noe som deltakeren er interessert i, det kan være å bruke til en hobby, gjøre noe lettere i hverdagen, eller spare penger. Hvis det i i tillegg er nyttig her og nå, så er motivasjonen på topp.

Mestring smitter - i grupper med flere ser man fort at mestring smitter. Hvis enkelte enten klarer eller forstår, så sprer det seg fort og man hjelper ofte hverandre. I en-til-en veiledning kan man se at mestring smitter ved at når de føler de har mestret et tema er de klare for mer.

Ikke undervurder det å ha litt kaffe, te, kjeks eller liknende stående fremme ved veiledning, spesielt hvis det er åpnet for en fellesdel. Mange kommer for å være sosiale og litt kaffe og kjeks kan fort være noe som bryter ned barrierer og gjør de litt mer motiverte.

Det store spørsmålet her er hva som er formålet med veiledningen:

Skal deltakerne lære noe nytt, eller få hjelp til noe de sliter med, eller skal de få informasjon om noe?

Er hovedformålet at deltakeren skal gå fra veiledningen med en mestringsfølelse og fått hjelp til en konkret oppgave? Da må veiledningen være en-til-en. Større grupper gjør at kun enkelte henger med og får utbytte.

Eksempel - en deltaker trenger hjelp til å betale en faktura, eller finne en app på telefonen.

Er hovedformålet at deltakeren skal få en introduksjon til et tema, eller informasjon fra kommunen? Dette kan det skje i grupper med en foreleser.

MEN det bør legges opp til at man i etterkant kan få en-til-en veiledning for spørsmål eller hjelp til å finne riktig nettside eller app og få tilgang til disse.

Eksempel, kommunen innfører ny parkeringsordning og det blir holdt et informasjonsmøte med en veiledning i etterkant for de som ønsker bistand til å laste ned appen og registrere seg og bruke den.

Vi har laget 7 tips til deg som skal ha kurs for flere.

Hva må en tenke litt ekstra på ved senior deltakere

Senior - ikke alle liker å tenke på seg selv som senior og vil ikke delta på seniorkafe, eller liknende. Andre syntes egne tiltak for seniorer er trygt og godt og foretrekker å være med likesinnede.

Liker å lære - de dukker opp fordi de liker og lære og vil enten lære noe nytt eller gjenoppfriske det de har gjort før.

Ting tar tid - jo eldre man blir, jo lenger tid tar det å lære noe nytt. Dette gjelder også det digitale. Ekstra tid og mange repitisjoner kan være nødvendig.

Syn, hørsel, motorikk - alle disse tre svekkes over tid og de fleste eldre sliter med en, to eller alle tre ting. Dette påvirker både hva de klarer, men også hva de får med seg og lærer.

Tydelige mål - det er viktig med korte og presise mål for hva de skal lære eller gå gjennom.

Trygghet - det er viktig at de føler seg trygge for å kunne få med seg mest mulig.

Individuell tilpassing helt nødvendig - for denne gruppen er det ekstra viktig at veiledningen er tilpasset deres behov og nivå.

Lærer av hverandre - dette er en gruppe som bruker hverandre og lærer av hverandre. Mestring smitter også her, så i en gruppesetting kan man absolutt bruke gruppen til hjelpe hverandre.

Personvern er noe alle veiledere må være opptatt av og det gjelder både eget personvern og deltakerens personvern.

Men hva er egentlig personvern?

Datatilsynet har denne definisjonen:

• Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Du har rett på en privat sfære som du selv kontrollerer, hvor du kan handle fritt uten tvang eller innblanding fra staten eller andre mennesker.

Hva betyr dette for deg som veileder?

Personopplysninger er alle opplysninger som kan knyttes til deg som enkeltperson. Eksempler på dette er navn, adresse, telefonnummer og epost, samt fødselsnummer. Andre typer av personopplysninger er bilde, fingeravtrykk og hodeform (ansiktsgjenkjenning). Personopplysninger inkluderer også dynamiske ip-adresser og registreringsnummer på en privat bil. En mindre selvsagt gruppe personopplysninger er atferd, som for eksempel hva du handler, hvor du er i løpet av en dag, og hva du gjør på nettet. Nå for tiden legger det meste avl atferd igjen digitale spor. Det er derfor viktig å være oppmerksom på dette, både for en selv og når en veileder andre.

Sensitive personopplysinger er blant annet helseopplysninger, og opplysninger om religion, politisk oppfatning eller legning.

Tredjeparts opplysninger handler om personer som ikke er tilstede. Disse opplysningene skal man kategorisk avvise å få innsyn i. Dette gjelder blant annet e-poster som ikke er mellom deg og deltakeren.

Hver enkelt kan velge å oppgi personopplysninger om seg selv til andre. Som veileder bør du vurdere hvilke personopplysninger og sensitive personopplysninger du mener er innenfor grensen. Noen opplysninger kan være nødvendige, andre kan være belastende for den enkelte, for eksempel helsetilstand.

Mer info om personvern kan du lese på Datatilsynets nettsider

På alle steder der man er flere enn en som veileder i digitale ferdigheter, så anbefaler vi at man har felles retningslinjer. Retningslinjene kan være felles for de ulike bibilioteksfilialene, innbyggertorgene, eller hele kommunen. Det er mange ulike eksempler på retningslinjer og man trenger ikke ha det samme som nabokommunen. Det er rom for å tilpasse de til stedet og veilederne. Retningslinjene er ment å være et hjelpemiddel for å sikre at veiledningen skjer innenfor trygge og faste rammer og er for både veilederne og deltakerne.

KS Digihjelpen har eksempler på ulike retningslinjer på sin nettside.

I en kommune eller tettsted er det ofte ulike instanser man kan samarbeide med. Det kan være frivillighetssentralen, frivillige organisajoner, lokalbanken, Nav, eller andre. Samarbeidet kan gå på ekstra bistand til selve veiledningen, eller at de ulike aktørene kan bidra med informasjons eller ekstra veiledning.

Det finnes en del andre ressurser for veiledere også

E-læring for veiledere i digitale ferdigheter - utarbeidet av HK-dir

Veiledningshefte for veiledere - utarbeidet av HK-dir

Ressurspakke om digital inkludering - utarbeidet av Nasjonalbiblioteket

Verktøykasse for veiledere - utarbeidet av Nordisk nettverk for Livslang Læring (NLL)